ALL OF THE ABOVE
Dette er en side hvor jeg ønsker og dele mitt hjerte får Jesus, med dere
onsdag, august 30, 2006
Jesus i Sentrum
"Jesus i Sentrum" er min nye hjemme side. Ta en titt ved og klikke på Tittelen ovenfor.
Det går ikke an og kommentere på den sidn så alle komentarene dere eventuelt vil ha om innleggene på den siden kan gjøres her på bloggen.
posted by Trond Westby @ 11:55 p.m.   3 comments
Skole er tingen
Som de fleste vet har jeg begynt på skole. Det er 9 år siden jeg har vert på skole benken, så det var på tide kan du si :)
Jeg tar nå KRL årstudium på misjonshøgskolen i Stavanger. Det er utrolig gøy. For første gang i livet mitt gleder jeg meg til og gå på skolen. Nå har vi ikke så lange skole dager heller, som er bra for omstilling fra jobbing til studering.
Tenker kansje og gå videre på teologi etter dette året. Da blir det gresk og hebraisk. ....da tenker kansje noen " gudd luck!!"
Men jeg tror det blir bra.


posted by Trond Westby @ 1:25 p.m.   4 comments
tirsdag, august 29, 2006
Nye Impulser

Nå e det på tide med litt oppdatering. Har vert litt dødt i det siste her, jeg solgte macen min. Min gammle goe iBook. Til fordel for min nye MacBook, som jeg måtte vente litt på. Men nå har jeg den. Veldig fornøyd så langt.
Ellers så gleder jeg meg sinnsykt til 8-10 sep. Da skal jeg og Thomsta Wil til Tønsberg på impuls "Konsert" det vil si i skal lede, og med ett bra sammensatt team av Nils,Alex,Helge E, Mathias og Kenneth S. Det skal være noe som heter Get United.
Har aldri vert på det før men det blir sikkert knall bra. Så jeg gleder meg utrolig. Er så utrolig takknemlig for det Gud gjør for tiden og at dette for jeg være med på.

Ellers så skal jeg for første gang på ny generasjons møte i morgen på UiS og lede lovsang sammen med Linn og min roomi Kjetil. Det blir gøy. Og på kvelden er det den nye studengudstj "CHILL" som står for tur. Hvor jeg skal jammen meg lede lovsang der og. Det er mye som sjer. Og dagene blir fullbooka. Men det blir gøy.
posted by Trond Westby @ 12:28 a.m.   3 comments
mandag, august 14, 2006
Tenmisjon festival 06
Da var en uke på TMF over. Det er mye som har sjedd denne uke. Jeg hadde aldri hørt om TMF før så jeg var spent på hva jeg vil møte. Jeg skulle i utgangspunkte ha lovsangsseminar 2 dager. Men det viste seg at det ble ikke som planlagt. Vi ankom på søndagen for og ha lederdag i sammen, for og bli kjent med lederne. Og få litt info om uken, pluss ikke minst søke Gud.
Mandagen begynte med at deltakerne ankom TMF. Og detter viste seg og være en tung dag for min del. Det var mye vill ungdom, og det kom ca 450 ungdommer. Og kansje rundt 20% var ikke kristne av disse. På ettermiddagen skulle deltakerne melde seg på de seminarene de ville. Jeg satt med boret og skulle registrere de som ville på lovsangs seminaret. Jeg ventet og ventet, men ingen kom. Alle ville på vannsport,fotball....osv. Så kom ett par og det såg ut som de valgte det seminare for det ikke var plass på de andre. Det var tungt og sitte og se på. Og hadde ikke mye lyst og ha seminaret. Men fant ut at jeg bare måtte være lydig i den posisjonen Gud hadde satt meg i. Sånn var mitt første møte med TMF, og det var tuuuungt.
Men......Gud lærte meg en stor ting og det er at de som er tro i det små setter han over større. Og sånn skulle det bli.
Vi hadde ledersamlinger hver dag med ca 80 ledere som Gud brukte meg mektig til og lede lovsang. Så ble jeg kjente med en fantastisk mann. Paul Arve Grønseth er en fantastisk lovsangsleder i unfila, mange kjenner han kansje best som låtskriveren av sangen "Ære" som har betytt mye for mange i norge. Vi fant tonen fort og delte masse erfaringer. Og delte låtmateral. Han skriver mye bra sangen den mannen der.
På onsdag ville veilederen for TMF at jeg skulle lære seminar jentene mine "Veien du gikk" og fremføre den på dele og lovsangskvelden. Og det ville jeg gjerne. De fleste på TMF var ganske ukjent med impuls. Når kvelden kom så var det lovsang og litt prating og siden det var ganske mange ikkekristne så var det mye summing og prating i salen, så når jeg skulle opp på scenen og synge Veien du gikk sammen med jentene og husbandet seed som paul arve ledet, så snakket mange og jeg sa litt om sangen hvordan jeg skriev den og hvordan den ble til, og før jeg begynte sa jeg at jeg ville be litt før vi begynte , og ba om ro, og jeg ventet til det ble helt stille i møtetelte. Så begynte jeg. Og etter jeg var ferdige var det jubel, og folk strømmet frem til og vitne og frem til forbønn med tårer i øynene, det var sterkt og se. Etter hvert ble "Veien du gikk" brukt en del ganger av lovsangsteamet og folk tok den til seg og ble glad i den merket jeg, og det var sterkt.
dagen etter var skulle vi på kvelden gjør en annerledes vri på lovsangen og strippe det helt ned tiol bare akk. Og da spurte de om jeg ville lede. Jeg sa ja. Jeg spurt Paul om han ville bli med på akk han og og lede ett par sanger, som "ære" og ett par til. Det funka utrolig bra. Vi hadde ett fantastisk sammspill og Guds ånd virket kraftig i møteteltet.
Den siste dagen var det avsluttnings møte, hvor jeg fikk forespørsel om og lære bandet 2 impuls sanger og lede de to sangene med bandet helt til slutt. Og det sa jeg selvfølgelig ja til. Og jeg tenkte uendelig og annerledes var sangene jeg ville bruke. Alle kom og spurte om jeg ikke kunne ta uendelig og veien, siden alle hadde blitt så glad i den, så jeg tenkte det kunne vert bra og avsluttet festivalen med den sangen.
Så jeg trengte bare lære bandet undelig siden de allerede kunne veien. Og det var ganske kult for de var uuutrolig dyktige musikere. De hadde aldri hørt uendelig, og jeg spilte den en gang på akk gitar for de, og så satt den med bandet som ett skudd etterpå. Vi øvde på den i 10 min og den var i boks. Det var ganske kutl.
Så kom avsluttningen og TMF sjefen sa noen ord og så ba meg komme opp på scenen. Og folk var helt i 100. Jeg tok gitaren min og ropte om folk var trøtte. Kl var 00:00. Men de skreik neiiiiiii! heftig stemning kan du sei. Paul Arve drog i gang gitariffet på uendelig og så var det i gang. Folk var helt i hundre. Urtolig sterkt og se. Så avsluttet vi med veien.
Etterp ropte alle ut. "We want more, we want more". Jeg måtte bar snike meg ned av scenen, for jeg hadde ikke øvd mer sanger med bandet. :)
Etterpå var det samling i kapelle for de 15-20 som hadde melt seg om at de hadde tatt imot Jesus. 2 av de hadde sagt at en sang som hadde vert med på og gjort inntrykk og viste hvem Jesus var, var veien du gikk. Og de sang den på samlingen der inne i kapellet uten instrument. Og jeg tenkte etter at Helene hadde sangt det. Jeg var uuuuutrolig takknemlig for hva Gud hadde brukt meg til. Og ikke minst sangen min. Bare for jeg var tro i det små.
Jeg skal skrive litt mer om hva dette har betydd for meg senere.
posted by Trond Westby @ 12:23 a.m.   8 comments
onsdag, august 02, 2006
Til alle låtskrivere
Dette er skrevet av Tim Hughes. Og anbefales og lese dette på det sterkeste, enten du er låtskriver eller tilbeder.

I've been spending the last month or so thinking a lot about songs. Particularly the songs that I've been working on. It can become a very consuming process. Does it sound cool? Is it a singable melody? Are the lyrics fresh? Will people love it or hate it? Is it better than other songs I've written? Does it capture emotion? They are all good questions and worth thinking about - but recently I realised that there was one key question that I was failing to ask. That is, 'God, what do you think about this song?'

I think God's verdict over our songs has much less to do with musicality and creativity. Rather God looks at the heart behind the song. Reading Amos 5 shatters all our pretences that God is impressed by our new songs and recordings, if our hearts are far from Him and far from the poor.

I hate, I reject your festivals,
I will not stomach your assemblies.
Even though you offer me burnt offerings
and your grain offerings,
I won't accept them;
and the peace offerings of your prize beasts
I won't approve.
Spare me the roar of your songs;
I won't listen to the music of your guitars.
Amos 5:21-23 (Postmodern Bible)

The message of Amos is clear. God is looking for a people for whom social justice is the indispensable expression of true worship. The Lord was enraged to see His people trample the poor and abuse the weak and yet gather together to offer up extravagent gifts of worship. As a result the sound of their songs had become meaningless and detestable in God's sight. God simply refused to listen to the sound of hypocrisy.

It puts song writing into perspective. If I want to please God with the songs I write, then I need to live a life of love. As James says, 'Religion that God our Father accepts as pure and faultless is this: to look after orphans and widows in their distress and to keep oneself from being polluted by the world' (1:27). I've been feeling really challenged in my life about what I place priorities on. God's heart breaks and beats for the poor, the downtrodden, the abused, the fatherless, the lonely, and the hurting. If I am not allowing my heart to feel the same sense of passion for these people then I may write a song that I love, but in God's ears it will be an unpleasant sound. He'll be looking down saying, 'spare me Tim.' I'm trying to learn what it means to love the poor and to be honest at the moment I'm way off. But I'm on a journey - God is gracious, but the call is overwhelmingly clear.

I end with these words from David Ruis, "The fragrance of worship is justice...where there is no justice, there is no fragrance."
posted by Trond Westby @ 12:27 p.m.   3 comments
 
About Me

Name: Trond Westby
Home: Stavanger, Rogaland, Norway
About Me:
See my complete profile
Previous Post
Archives
GUDS ORD

Min sjel, lov Herren,glem ikke alle hans velgjerninger!Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom.Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn.Han fyller ditt liv med det som godt er,og gjør deg ung igjen som ørnen.

Gjengen og de
Andre linker
Powered by

15n41n1

BLOGGER